Om punkt og figur

Hvordan det begynte

Jeg har eid aksjer siden jeg arvet noen slike etter min morfar og mormor på begynnelsen av 1960-tallet. Av dette lærte jeg at hvis man ikke sitter med aksjer bare for utbytters skyld, er det er to tidspunkter som er av avgjørende viktighet. Disse er tidspunktet for å gå inn i en aksje, og det er tidspunktet for å gå ut av den. Kunnskap om det underliggende selskaps fundamentaler er ikke hensiktsmessig rettet mot oppgaven å gi svar på spørsmålet om når det er riktig å gå inn i en aksje, og når det er riktig å gå ut av den. Å finne svar på disse spørsmålene var som å lete etter nåla i høystakken. Aksjemeglere og rådgivere hadde ingen enkle forståelige svar.

 

En gang i 2003 kom jeg over en virksomhet, Contrarian Speculator, som forsynte dets kunder med punkt- og figuropplysninger i USA. Deres strategiske og taktiske tanker virket fornuftige og formålstjenlige, anvendt på aksjekjøp og aksjesalg. Men det var noe som manglet i deres system. Ved hjelp av Internett fant jeg den første boken til Thomas J. Dorsey, Point & Figure Charting fra 1995, og senere fulgte jeg opp med hans 3 etterfølgende utgaver frem til 2013. Grunnsystemet er ca 150 år gammelt og synes å ha startet med Charles Dow (Dow i Dow Jones indeksen) uten at man kan si at det er utviklet av noen enkeltmann. Jeg begynte å abonnere på web-tjenestene til Dorseys daværende firma Dorsey Wright & Associates for en årlig pris av rundt kr. 25.000. Resultatene ble bedre, men det måtte være noe jeg ikke hadde fått med meg. Mange dypdykk ble gjort i Dorseys bok. Til slutt ble jeg klar over at det han solgte var et fullstendig system for fremsyn, bygget på loven om prisdannelse gjennom tilbud og etterspørsel.

 

Etter Dorseys oppskrift konsentrerer man seg kun om aksjer med gode fundamentaler. Dernest bruker man hans verktøy til å undersøke hvorvidt markedet støtter høyere priser, samt om det er oversolgt eller overkjøpt. Ved investering på de store internasjonale børser sjekker man i hans system hvilke sektorer som er oversolgt, og dermed egner seg best for kontrære investeringer. Videre, innenfor slike sektorer måler man den relative styrken på aksjene innbyrdes, og plukker ut den sterkeste som en god kandidat for investering. Når alt dette er gjort går man til aksjens trendkart i en punkt- og figurfremstilling. Med kunnskap om de gjentakende formasjoner i systemet gjør man seg opp en mening om det hensiktsmessige tidspunkt for investering og til hvilken kurs. Samtidig kan man gjøre seg opp en mening om til hvilken kurs man vil selge. Dorsey sier i hans bok at når man har tilegnet seg denne kunnskapen, og anvender hele systemet, er man blitt en annen type investor. Man har så å si redusert risiki til det minimale, og stablet flest mulige odds i egen favør.

 

Det har tatt meg 14 år med studier, abonnementer, prøving og feiling å komme frem til den kompetanse som ligger i den korte innføringsboken «Aksjemillioner – Bedre enn innsider uten å være det!» samt å fremstille verktøyet Oslobullishprosent. Nå vil jeg dele kunnskapen og verktøyet med norske investorer. Den produserer resultater. Se øverste graf til høyre på siden. Lykke til!

Med vennlig hilsen forfatteren

 

Har du spørsmål til hvordan det begynte? Klikk her

 

Et resultat av punkt og figur

Oslobullishprosent

Kontakt info:

E-post: jsa@pointandfigure.no

www. pointandfigure.no

© Thea Victoria Sander